DYPDYKK 1: Mulighetene ligger i motivasjonen

Mulighetene ligger i motivasjonen

ved Jon Ingar Kjenes

Motiview er et motivasjonsverktøy utviklet av Motitech, som stimulerer eldre og personer med demens til økt fysisk aktivitet.
 

Motiview sprang ut av et vellykket prosjekt ved navn Sykkelprosjektet.

Jon Ingar Kjenes holdt på med film og TV-produksjon da han fikk muligheten til å delta i prosjektet i Bergen kommune. Gjennom dette prosjektet oppdaget han at det begynte å skje noe da de kombinerte sykling med visning av kjente gater i Bergen. Da ble syklene brukt, treningen ble satt i system og vi så at dette motiverte både syklistene og personalet. De ble motivert til å spre denne løsningen ut forbi Bergen kommune.

Motiview startet som prosjekt i 2013, og det første de gjorde var å reise rundt for å lære mest mulig om feltet. Ingar hadde bakgrunn som motorsykkelmekaniker, og når en da skal inn og jobbe med helse er det avgjørende å lære mest mulig fra feltet.

Når jeg sier at mulighetene ligger i motivasjonen, så må vi se litt på bakteppet for dette og hvor viktig fysisk aktivitet er.

Mange av de aldersrelaterte sykdommene skyldes inaktivitet mer enn selve alderen. Inaktivitet har stor påvirkning på livskvalitet, både fysisk og psykisk helse og ikke minst påvirker det budsjettene og kostnadene knyttet til helse og omsorg.

Så, hvordan kan vi motivere eldre, personer med demens eller personer som har et handikap til å være med fysisk aktive? Det samme spørsmålet kan jeg stille til meg selv.

Da vi tok Motiview inn på daghjemmene måtte vi også se på motivasjonen til de ansatte som igjen skulle motivere de eldre til å sykle. Hvordan motivere helsepersonalet?

Det gikk bra i starten, men så opplevde vi at det stoppet opp og var i ferd med å strande.

Vi måtte inn og forstå hva som var problemet. Hva var utfordringene ifht å få folk i mer aktivitet? Hvorfor strandet motivasjonen?

Vi brukte lang tid på å snakke med ansatte og helsepersonell og satte av dedikert tid til å kun snakke om problemene. Ingen fikk lov til å begynne å snakke om løsninger. Deretter delte vi noen av erfaringene fra Bergen, og deretter satte vi av tid til å generere løsninger. Når vi så hadde definert problemene, hvordan kunne vi løse dem?

Mange av utfordringene handlet om tid, prioritet, tidspress, opplevelsen av hvorvidt dette var viktig eller viktigere enn noe annet etc.

Da de fikk høre om erfaringene fra Bergen, om personer med dobbelt lårhalsbrudd som satte seg på sykkelen selv om legene hadde sagt at det ikke var noe rehabiliteringspotensiale, om medisinforbruk som gikk ned osv, så opplevde vi at det skjedde noe med motivasjonen, og det gav energi til å begynne å snakke om løsninger.

De begynte å se på hvilke holdninger de selv hadde ifht de oppgaver de skulle utføre, og hvilke holdninger de hadde når det gjaldt å ta i mot et nytt konsept som kunne bidra til at flere eldre holdt seg aktiv.

Vi hadde en episode på et sykehjem hvor vi fikk en person til å sykle til tross for at sykepleierne ikke mente at dette passet for ham. Han var fra Mandal, så vi satte på en film fra hans hjemsted. Da sykkelen stoppet av seg selv etter 20 minutt og mannen hadde syklet seg gjennom sine barndomsgater, ville mannen ha mer og nektet å gå av sykkelen. Så var det på igjen, 20 nye minutt med sykling. Det lærte både meg og sykepleieren noe viktig – vi skal ikke bare anta at en person med et gitt handikap ikke kan motiveres til aktivitet. Vi må legge til rette, prøve ut, feile og prøve igjen til vi finner måter som motiverer til økt aktivitet.

Vi hadde et annet case, med en person som ikke fikk tilbud om å sykle – sykepleierne mente han hadde en litt feil motivasjon for han trodde han kom til å gå igjen, og det kom jo ikke til å skje. Han var klar i toppen, og sa han hadde lyst til å prøve, men at de ansatte ikke var så interessert i det. Vi hjalp ham til sykkelen og han la bak seg flere mil.

Vi lærte at vi ikke bare kunne levere et produkt og tenkte at det skulle virke, det var andre faktorer rundt som vi måtte jobbe med for å sikre at produktet også ble tatt i bruk. Og alt det dreier seg om til syvende og sist, er motivasjonen til den enkelte, om det gjelder bruker elle ansatt. De ansatte er våre motivatorer som kan få beboerne til å sykle – det handler om mye mer enn å tilby en sykkel, en må fange deres interesse – hvor har du vært før, hvor skal du i dag, kan du vise de andre hvordan sykkelen fungerer? Gjennom mestringsfølelse bygges det også opp god motivasjon.

En ansatt sa så fint ´jeg har 67 km til jobb hver dag`. Hver morgen stod hun opp tidlig for å komme først til sykkelen, syklet 67 kilometer før hun gikk inn på arbeidsstuen og startet med håndarbeid.

For mange ligger motivasjonen i å kunne sykle gjennom gater som bringer de tilbake til steder hvor de har gode minner fra tidligere.

I dag har Motitech 170 institusjoner rundt i Norge som benytter seg av Motiview, og starter i disse dager et forskningsprosjekt i Canada for å måle effekten og verdien av tilbudet.

Nå da det var Sykkel-VM i Bergen måtte vi jo arrangere sykkel-vm for våre syklister vi også.

Vi inviterte til sykkel-vm for eldre, og fikk 70 påmeldte institusjoner. Det begynte med 600 registrerte påmeldte og i løpet av Sykkel-Vm var vi kommet opp i 1200 registrerte syklister. Etter tre uker hadde de syklet distansen fra Singapore til Venezia eller fra Oslo til Nairobi. Det er en helt enorm aktivitet, og dette er bare en fjerdedel av de syklistene vi har tilknyttet Motiview rundt i Norge. Vi har brukere med Parkinson og ulike andre diagnoser som sykler opp mot 60 kilometer på en dag! Den eldste utøveren er 103 år!  Formålet vårt med konkurransen under Sykkel-VM var ikke konkurransen i seg selv, men å motivere mange til å ta sykkelen i bruk. De eldre ble utålmodig, de var jo med i VM og måtte få nok tid til å sykle!

For å opprettholde aktivitetsnivået blant de eldre er det viktig at de opplever treningen som gøy. Det har vi lykkes med gjennom Motiview. Brukerne finner motivasjon til å sykle for de kan oppleve nye steder, og for noen er den samme plassen ny hver gang.