Hvordan kan psykisk sårbarhet omdannes til nyttig kunnskap? AUDUN PEDERSEN

Audun Pedersen, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Audun Pedersen er spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune. De siste 20 årene har han arbeidet med planlegging og utviklingsarbeid på psykisk helsefeltet. Han tror på et likeverdig samarbeid mellom hjelpere og brukere av tjenestene. Hans store faglige interesse er å løfte fram og gjøre nytte av de erfaringene som psykiske kriser og sårbarhet skaper, både som kunnskap, inspirasjon til håp og kraft til forandring.

I dagens samfunn finnes det et stort forbedringsområde i helsetjenesten når det gjelder å fremme samtykke fra pasient til å dele kunnskap til de pårørende. Helsepersonellets holdninger er en viktig faktor, men det finnes dessverre altfor lite ressurser for motivasjonen til dette. Spørsmålet om hvordan psykisk sårbarhet kan omdannes til nyttig kunnskap blir dermed viktig å fokusere på videre for de som ønsker å forbedre tilbudet innenfor det psykiske helsefeltet. I følge Pedersen er det viktig å fokusere på erfaringer og kompetanse fra både hjelpeposisjonen og pasientposisjonen. Disse erfaringene gav ofte en kompetanse som var komplementerende til den fagkompetansen man hadde. Eksempelvis var Medarbeider med brukererfaring et slikt erfaringsbasert program i kommunen hvor personer som hadde vært i psykiatrisk behandling fikk tilbud om ett-års skoleprogram. Dette har blant annet hjulpet mange ut av uførhet og passivitet, og inn i arbeidslivet. Det har også bidratt til mer kunnskap og forståelse fra pasient til fagfolkene. 

Pedersen deler videre sine erfaringer om hvordan psykisk sårbarhet kan omdannes til nyttig kunnskap ved å fortelle om en konferanse i London som han deltok på i 2012. Her ble det snakket om Recovery-College som skulle hjelpe med økt kunnskap innenfor psykisk helse. Dette var en modell hvor fagfolk og personer med erfaring med psykiatriske problemer og behandling sammen skapte et kursprogram. I 2017 ble dette for første gang prøvd i Bergen. Det ble blant annet fokusert på hva innholdet i kursene skulle innebære. Kursene ble skapt gjennom å fokusere på krav. Måten de er produsert på, skal fremme muligheter, håp og egen mestring. Kursene skal ikke bare være folk med brukererfaring som deltakere, men også pårørende og fagpersoner skal kunne ha mulighet til å dele sin erfaring. Alt i alt skal kursene føre til at alle skal lære fra hverandre i et trygt miljø.

Avslutningsvis, snakker Pedersen om viktigheten av de psykiske helsetjenestenes bruk av den ervervede kunnskapen som folk har etter å ha gått igjennom psykiske problemer og psykiske lidelser. Hvordan behandlingsapparatet videre implementerer denne kunnskapen i å fokusere på hva som fungerer og ikke fungerer, både på individuelt nivå, men også på et mer generelt nivå, blir viktig for hvordan psykisk sårbarhet kan omdannes til nyttig kunnskap.