Hvilke barrierer må vi løse for å skape et mer inkluderende samfunn?
Gjennom tre dypdykk har vi gått i dybden på hvilke barrierer vi må løse for å skape et mer inkluderende samfunn.
Det første dypdykket hadde tema sosial inkludering. Her utforsket vi hvilke sårbare grupper som ofte havner utenfor og hvorfor. For hvorfor blir avstanden så stor mellom “oss og dem”? Hvordan er vi som vertskap i vårt samfunn, og hvordan kan vi skape møteplasser på tvers av alder, utdanning, legning og kultur?
Dypdykket ble åpnet av Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune, som blant annet trakk frem myten om at inkludering er et nullsumsspill. For det er ikke slik at ved å inkludere så gir man avkall på noe - tvert i mot, så åpner man for mer. Denne myten kan knyttes til at endring ofte skaper en følelse av ubehag og frykt, da man må gjøre om på tillærte vaner og handlingsmønstre. Videre hørte vi fra Kristine Thorsen, leder i EMPO, Kirkens Bymisjon, som ønsker at vi utfordrer egne tankesett og ikke bare inviterer minoriteter til å delta - men selv søker å delta på arenaer sammen med folk med ulik bakgrunn.
“Der mener jeg at vi som samfunn må gå i oss selv - hvordan er vi som vertskap? Hvordan tar vi i mot mennesker i vårt samfunn?”
Linn-Heidi Lunde, psykolog og spesialist i klinisk eldrepsykologi ved Haukeland Universitetssykehus, bidro også med sine perspektiver på sosial inkludering denne kvelden. Lunde trekker spesielt frem hvordan samfunnet er preget av alderssegregering og at vi mangler arenaer hvor vi møtes på tvers av generasjoner og at vi må anerkjenne alle menneskers unike kunnskaper og erfaringer. Også Stefano Gardone, tiltaksleder ved Batteriet Vest-Norge trekker frem mangel på møteplasser og samhandlingsarenaer som barriere for sosial inkludering. Gardone etterspør også et mer tilgjengelig språk når man kommuniserer med brukergrupper som gjerne opplever å havne utenfor diskusjonen fordi språket blir for komplekst.
Erwin Rapiz Navarro og Deborah Mukendi arbeider som daglig leder og rådgiver ved Skeiv Verden Vest, hvor de veileder og arbeider med inkludering av skeive med minoritetsbakgrunn. I deres arbeid møter de daglig mennesker som føler seg utrygge i samfunnet, og som ikke opplever å få den hjelpen og den forståelsen de trenger i møte med det offentlige. Dypdykket om sosial inkludering ble avsluttet av Dora Poni Loro, kontaktperson i barneverntjenestene for unge, enslige flyktninger i Bergen kommune. Hun mener den største barrieren for sosial inkludering i vårt samfunn er rasisme og fremmedgjøring, og at kraften til å endre dette ligger i hver og en av oss.
Det andre dypdykket søkte å kartlegge ekskluderingsmekanismer i arbeidslivet, slik at vi kan tilrettelegge for at flere får ta del i meningsfylt arbeid. Hvordan kan vi bidra til at alle mennesker blir betraktet som de ressursene de er?
Iver Belle Ramos fra Bergen Næringsråd trekker frem hvor tett koblet arbeidsliv og identitet ofte er, kanskje spesielt i Norge. Det å kunne gå på arbeid, være del av et fellesskap og bidra til samfunnet, er ofte et mål på hvor suksessfull man er og det styrker selvbildet. Francine Mbanza Jensen fra Unity Spark har forsket på entreprenørskap blant innvandrere. Hun forteller om byråkrati og tungt regelverk, som virker hemmende på dem som ønsker å skape sin egen arbeidsplass, etter flere år som arbeidsledig i et samfunn som ikke anerkjenner kompetansen en har.
Ragnhild Friis-Ottessen ved Vi Inkluderer, NAV Vestland, ønsker å vise arbeidsgivere at selv om en arbeidstaker har spesielle behov eller hensyn som må tas, er ikke dette ensbetydende med at man ikke har kunnskap eller viktige erfaringer å bidra med på arbeidsplassen. Også Tonje Fyhn ved NORCE Helse mener at vi trenger en mer moderne forståelse av begrepet helse, som kan bidra til at mennesker med psykiske utfordringer eller fysiske funksjonsnedsettelse kan delta i det ordinære arbeidslivet.
“Vi må se forbi diagnose og se på personens egne ønsker og muligheter”
Sølve Sætre, Seksjonssjef i byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune mener at byråkratiske barrierer for deltakelse og høye krav om kvalifisering og kompetanse forsterker utenforskap. Dette går også Mai Camilla Munkejord fra Senter for Omsorgsforskning ved Høgskulen på Vestlandet i dybden på, når hun utfordrer diskrimineringsmekanismer i ansettelsesprosesser som gjør at de samme utsatte gruppene faller utenfor gang på gang.
Det tredje og siste dypdykket handlet om samskapende byer og lokalsamfunn: hva er egentlig samskaping, og hvordan kan vi tilrettelegge for likeverdig samarbeid som kommer alle i samfunnet til gode? Samtlige bidragsytere peker på viktigheten av felles møteplasser og arenaer hvor man treffes på tvers, og i større grad kan sette seg inn i andres perspektiver. Dypdykket ble åpnet av Osama Shaheen, redaktør i Tidsskriftet DER, som mener vi må forstå forholdet mellom makt og forskjellsbehanding, og anerkjenne diskriminering som ikke rammer en selv. Et samskapende lokalsamfunn trenger at alle som er en del av samfunnet får ta aktiv del i tilbudene som utvikles. Dette hører vi også fra Lisbeth Iversen fra Med Hjerte for Arendal-nettverket, som mener at den største barrieren for samskaping er silotenkning og fravær av dynamikk og relasjonell infrastruktur.
“Det viktige er at man forstår at det er ingen som besitter kunnskap alene - den må samskapes, for å kunne samskape”
Kristina Bakke-Åkerblom, stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet ved institutt for velferd og deltakelse, ønsker mer fokus på reell brukerinvolvering tidlig i prosessene. Dette for å unngå at brukerinvolvering kun blir et virkemiddel, men at man faktisk samskaper og anerkjenner erfaringene til dem som benytter seg av tjenestene i avgjørelsesprosesser. Hvis erfaringsagenter ikke blir hørt, bidrar man i følge Barbara Harterink fra Vestland Fylkeskommune til at gamle strukturer i samfunnet, som ikke lenger gjenspeiler menneskene som bor der, videreføres.
Hvorfor har vi et så stort gap mellom det vi vil gjøre, og det vi faktisk bidrar med? Dette ønsker Agnes Vevle Tvinnereim fra Fellesskapet Vill at alle tar til seg, og at vi tør å gå i oss selv og vurderer hvilke holdninger vi handler utifra, selv om vi skulle ønske at vi gjorde noe annet.
Dypdykket om samskapende byer og lokalsamfunn ble avsluttet ved Hilde Svrljuga Sætre, som forsker på sosialt entreprenørskap og innovasjon i offentlig sektor ved Høgskulen på Vestlandet. Sætre trekker frem flere unike egenskaper eller kjennetegn ved sosiale entreprenører, som gjør at de er viktige i samskapingsprosesser, blant annet;
* Sosiale entreprenører indetifiserer sosiale utfordringer i samfunnet
* Sosiale entreprenører utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter gjennom innovative løsninger
* Sosiale entreprenører skaper nye arbeidsplasser
For å skape et mer inkluderende samfunn, hvor mangfold blir betraktet som den ressursen det er, trenger vi ildsjeler som tør å ta tak i disse barrierene og utfordre normer som splitter i motsetning til å forene oss.
Vi har lastet opp videobidragene fra innsiktsarbeidet her.
Dette danner grunnlaget når vi nå beveger oss inn i fase 2 av Impact Challenge: Idéutvikling. Gjennom en 3-dagers innovasjonscamp vil vi utforske idéer og mulige løsninger for å overkomme disse barrierene. Brenner du for inkludering og mangfold? Da håper vi du vil være med på en kreativ og sosial helg med oss! Du vil få arbeide i tverrfaglige grupper, bli presentert for nye perspektiver og lære innovasjonsmetodikk gjennom samskaping i praksis. Arrangementet er gratis, men har begrensede plasser og krever dermed påmelding. Les mer her, eller gå direkte til søknadsskjema via knappen under. Vi gleder oss!
