Tenkemiddag med levende bibliotek

9. November inviterte vi alle deltakere i Impact Challenge programmet til en Tenkemiddag med Levende Bibliotek. Kveldens bøker var:

Bok 1: Grethe Oline Hole om `Velferdsteknologi og kommunikasjon`

Bok 2: Inga Fløystad Ellingsgård, om ´Ressursbølgen`

Bok 3: Nina Gulestøl om `Ansattperspektivet`

Bok 4: Helen Kongshavn ´Fra full jobb til pensjonist på 14 dager`

Bok 5: Sigrid Petersson Nedkvitne `Kan det bli enkelt å ta del i samfunnet`?

Bok 6: Marit og Petter Haukeland sammen med Gerd om ´Total kropp`

Bok 7: Bettina Husebø med ´What matters to you`?

Bok 8: Tollak Hjelmervik med ´Pensjonistforbundet`

Bok 9: Sigrid - ´Pensjonist og frivillig`

Presentasjoner fra Tenkemiddag 9 November:

Bok nr 1: runde 1:

1: Forenkle grensesnitt – fra tuch til fjernkontroll med piltaster?

2: Forenkling av putogrammer – ikoner – farger

3: Standardisering av utseende

4: Overvinne teknologifrykt i samarbeid med naboer, venner, frivillige- men ansvaret / initiativet er hos den eldre.

5: Forflytning ( minske antallet)

Vi tok fokus på kommunikasjon med tanke på å forebygge ensomhet og kunne vedlikeholde de sosiale relasjonene. Slik at det vi snakket om: ”hva slags problemer har eldre når de skal bruke de nye kommunikasjonshjelpemidlene?” smarttelefonene, nettbrett, Skype og den første var:

Å forenkle grensesnittet. Fra touch til fjernkontroll for å få noe man kjenner til.
Forenkling at piktogrammer, ikoner farger, kanskje lage enkle koder.

Standardisering av utseende. Jeg husker tiden da vi innførte setebelte i Norge og det var 20 forksjellige måter å løse ut belte på. Etter det ble påbudt å ha det på, hadde vi noen tragiske ulykker fordi folk satt i en bil og kom seg ikke ut når de hadde havnet i vannet. Da ble det bestemt at alle setebelter skulle løses ut og det skulle være en stor knapp. Og hvis du ikke kunne se knappen, kunne du kjenne den. Intuitivt.

Overvinne teknologifrykt i samarbeid med naboer, venner, frivillige, men la ansvaret og initiativet være hos den eldre. Det er også med tanke på en liten sikkerhet at man ikke får hvem som helst inn i hjemmet som hacker maskina di samtidig som han /hun hjelper deg med skypen.

Bruke teknologi til forflytning, minske antallet folk som må reise digitalt og må bruke ressurser.

Bok 1: Runde 2:

1: Nye grensesnitt som talegjenkjenning og visuell feedback, big data, f.eks for bruk i kommunikasjonsteknologi.

2: Forenkling av grensesnitt

3: Holde samfunnet informert & oppdatert på teknologisk utvikling

4: Bygge ressursbank for støtte til teknisk læring

5: Robust teknologi

Kanskje vi har nye grensesnitt som talegjenkjenning, visuell feedback. Utnytte muligheten i Big Data. For eksempel forbrukerkommunikasjonsteknologi.

Bruke talegjennkjenning for demente hvor du kan gi beskjed ”Per” så ringer man Per.

Vi må forenkle grensesnittet så folk forstår det

De unge gadget freakene, hvordan kan de formidle budskapet om hvor viktig og nyttig det kan være slik at samfunnet er oppdatert på teknologi og utviklinga, litt sånn referert til at det er så mye fokus på hvor farlig dette er. Men hvis vi tar fordelen opp imot ulempen.

Bygge en ressrsbank til støtte til teknologiforklaring. De som ikke mestrer må få hjelp til å kunne takle & mestre.

OG: ingeniører, informatikere osv, vi må ha robust teknologi som tåler at folk bruker det.

Bok 2: Runde 1:

1: Aktivitetsvennlig

2: Se nytten av tilbudene!

3: Gjøre tilbudene lett tilgjengelig (Lavterskel)

4: Utfordring med tanke på finansiering – Interessefellesskap

Punkt 1 var å rive ned båsene, at vi ikke har kun eldre og kun barn basert i hver sin bås.

På tvers av generasjoner og funksjoner

Vi ønsker et mer aldringsvennlig samfunn, ikke eldrevennlig

Design som en viktig ressurs og design som helsefremmende. Vi har mange løsninger som skjer i dag, men alle er kanskje ikke like gjennomtenkt som de kan være og viktigheten av designers rolle i en sånn prosess, det er også fint å fremheve.

Også må vi både ha standardisering og skreddersøm, ikke kun standardsitering. Vi er nødt til å se enkeltbehovet hos mennesker.

Det er en ting til: Design er ikke snobberi. Design er funksjonell form.

Bok 2: runde 2:

1: Riv ned båsene!!

2: På tvers av generasjoner og funksjoner

3: ALDRINGSvennlig, ikke eldrevennlig

4: Design som en viktig ressurs – Design som helsefremming

5: Både standardisering OG Skreddersøm! (design)

Første punkt vi har er at det skal være aktivitetsvennlig, at de aktivitetene vi har skal være tilpasset de brukerne som kommer, men ikke konkret kun for barn, eldre, voksne eller de med svikt.

Se nytten av tilbudene, hvordan nå ut til de som trenger tilbudene til å skjønne hva nytten av tilbudet er.

Gjøre tilbud lett tilgjengelig og lavterskel

Utfordring i forhold til finansiering som er spisset inn på et prosjekt om et ressurssenter. Hvordan kan det finansieres, og se nye måter å tenke på i forhold til det å lage nye tilbud for eldre eller generasjonsaktiviteter som skjer.

Bok 3: Runde 1

1: sosial interaksjon

2: Eldre som en ressurs

3: Positive Generasjonstreff / utveksle tjenester & Erfaringer

4: Koble sammen mennesker Gi en meningsfull dag!

5: Kompetanse hos ansatte til å se udekkede behov hos pasienten – Helhetlig syn!!

Utfordringer, sosial interaksjon. Hvordan få hjemmeboende eldre til å bli mer sosiale fra hjemmet.

Se på de som en ressurs.

Positive generasjonstreff & koble sammen mennesker

Gi de en meningsfull dag.

Kompetanse hos ansatte til å se udekkede behov når man er hjemme hos noen. Ikke være vedtaksfokusert hele tiden, men å få det helhetlige synet. Hvem kan man trenge i tillegg til hjemmesykepleien, kan man knytte frivillige inn?

Igjen, generasjoner i stedet for å sitte på hver sin haug.

Gjøre det tilgjengelig og lett å finne ut av aktiviteter

Storebedrifter som vokser som ikke tar nok samfunnsansvar har vi snakket om

Igjen, privat og offentlig samarbeid har vi mye å lære.

Evaluering – vi er ikke nødvendigvis så gode å evaluere oss selv i jobben fordi vi har så mye å gjøre. Fort å gå i den samme tralten hele tiden,

Få litt logistisk erfaring inn i bildet. Få drosjenæringen inn i hjemmesykepleien. Få inn erfaring fra andre som kanskje er bedre til å løse utfordringer enn oss i hjemmesykepleien

Bok 3, runde 2:

1:Generasjoner (naturlig) sammen! Vi er på hver vår tue nå.

2: Lett å vite hva som finnes for meg

3: Store bedrifter vokser- ikke samfunnsansvar?

4: Gi private aktører større muligheter! Bedre samarbeid & mer samarbeid med private aktører

5: Evaluering av organisasjoner. Annen bakgrunn enn helsebagrunn: logistikk erfaring

Bok 4 - runde 1:

1:Eldre i dag er en ressurs (ikke kostnad)

2: Forberede seg på overgangen til pensjonist (plan)

3: Samle alle pensjoner i en database

4: Pensjonister med ulike behov / individer.

Forberede seg på overgangen til pensjon, planlegge opplegg, ernæring, trening, bolig evnt rydding. Hvor langt tid tar det når man bor i et stort hus?

Samle all pensjonen i en database - og pensjonister med ulike behov er også mennesker

Bok 4 - runde 2:

1: Øke pensjonsalderen : aktiv og sosial hele livet / jobbe når man vil og kan

2: Bofellesskap for en pensjonshusholdninger med fellestjenester, helse, restaurant, hår /føtter/negledesign

3: Variasjon i boligtyper slik at man kan flytte i løpet av livet (student, småbarnsforeldre, voksent par /enslige)

4: Blande generasjoner, politikere i alle aldre!! –lokalt og nasjonalt

5: Lage sykehjem som nærmiljøsenter som er åpent for alle : konsert, bibliotek, kafe, kino, butikk, vin/pub gaming.

6: Gode landsbyer for alle, ikke bare perssjoner med demens

7: Forberede overganger fra arbeidsliv til pensjonsisttilværelse. Arbeidsgiver må ta ansvar: Bruke seniorer i 2-5 år etter pensjon

8. Frivillige til hjemmesykepleien som ”hjelpemann på bil” – Sosialt!

Vi må øke pensjonsalderen, så hvis folk har lyst å jobbe er det fint om vi kan gjøre det. At Man kan være aktiv og sosial hele livet.

Så er vi opptatt at vi må lage bofellesskap for enkelt persons utfordringer. At man kan ha sin egen leilighet og fellesfunksjoner i eget hus. Så der vil vi gjerne ha helse, trening, restaurant, pub, frisør, fotpleie og negledesign.

Så syns ikke vi det er så veldig kult det her med livsløpsstandarder i boliger. Vi syns det er mye kulere med mange forskjellige boliger så man kan flytte og man kan glede seg til å bli eldre å flytte inn i ny bolig. Sånn at det finnes bolig for studenter, småbarnsforeldre, voksne par og for enslige.

Så vil vi blande generasjoner og ikke minst ha politikere i alle aldre for det er de som legger premisser for mye av dette her, det er de som fordeler fellesgodene og hvis de bare er småbarnsforeldre er det kontantstøtte som gjelder, så vi må ha litt variasjon.

Også vil vi ha sykehjem som er nærmiljøsenter. Bymisjonen lager sånne, men det kunne jo også offentligheten gjort. Apropos offentlig, privat og frivillig samarbeid.

Og at disse er åpne for alle hvor man kan ha konserter, bibliotek, restaurant, butikker, gamifications osv.

Gode landsbyer for alle, ikke bare for de med demens.

Det å forberede overganger fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. I offentligsektor er det gode systemer for det, men som boken vår sa er at det er ikke det samme i alle sektorer, så det er noe å jobbe med.

Aktiv politikk for bruk av seniorer for eksempel 2-5 år etter pensjonsalder, enten det er å komme på lunsj, vinlotteri, eller å komme inn å faktisk dele av erfaring.

Også vil vi ha ”hjelpemann på bil” – den jobben finnes ikke lenger, men man kunne godt hatt hjelpemann på bil hos hjemmesykepleien som reiser rundt, så kunne man satt av hjelpemannen på hvert tredje besøk, sånn at den kunne sitte en time å skravle og være med til en til – og da er det sosiale som er poenget og ikke tjenesten.

Så var det å blande generasjoner som alle har sagt

Bok 5 : Runde 1

1: kommunikasjon med andre- sosialt samvær med andre

2: enkelt å hjelpe hverandre – oversikt over muligheter/aktivitet

3: Synliggjøre hva som skjer – markedsføre

4: lett å få tilgang til informasjon om for eksempel felles lunsj

5: tilpasset transport – få oversikt over noen som vil være frivillig

Det må være enkelt å kommunisere med andre der man får et sosialt samvær

Det må være enkelt å kunne hjelpe hverandre og da må det være en oversikt over muligheter og aktiviteter som finnes & kunne synliggjøre hva som skjer i mitt lokalsamfunn

Det må være lett å få tilgang på informasjon, for eksempel om det skjer en felleslunsj for eldre på sykehjemmene, at man kan melde seg på.

Det vil være behov for å tilpasse transport og at man da kan ha mulighet til å bidra & være sjåfør hvis man har den kompetansen.

Det må være lavterskel å bli frivillig og være enkelt å ta del

Teknologiske samfunnet er overalt i samfunnet, derfor så må vi være modigere å tørre å bruke de.

Det må være brukervennlig

Det må være lett å koble mennesker sammen & legge til rette for å være aktiv. Altså at det er løsninger som løfter mennesker videre i livene sine.

Også skal vi kanskje tørre å være litt mer innovative i forhold til frivillighetsbegrepet og kanskje til og med finne et nytt begrep.

Bok 5, runde 2:

1: Gjøre det enkelt / lavterskel for å være frivillig

2: Bruk av teknologiske løsninger er overalt i samfunnet: Svært brukervennlig

3: Lett koble mennesker sammen

4: Legge til rette for å være aktiv – løfte mennesker videre

5: Innovasjon i frivillighetsbegrepet!

Bok 6, runde 1:

1:Bedre Samarbeid mellom privat og offentlig om trening

2: Overkomme fysiske /psykiske barrierer for å begynne å trene

3: Tilbud for fysisk friske hjemmeboende med demens

4:Gi motivasjon til trening. Hjelpe de i gang

Vi snakket en del om at samarbeidet mellom privat og offentlig tilbud til trening kan bli bedre, med tanke på hvilke tilbud som finnes for seniorer og det er kanskje ikke nok tilbud i det offentlige og at man får formidlet også hva annet som de kan ta del i.

En annen utfordring er å overkomme fysiske barrierer for å begynne å trene. Det sitter veldig langt inne for mange å ta steget & komme i gang med aktivitet.

Så snakket vi om tilbud for fysisk friske hjemmeboende med demens. For de er det også kjempeviktig å aktiveres. Da kunne de ha kommet seg ut & vært med på en treningsgruppe med hjelp som ville være mer givende for de enn å sitte hjemme.

Gi motivasjon til trening og hjelp til å komme i gang er et punkt. Unngå å havne i den gruppen der de må henvises fra leger eller andre for å få hjelp, men fanget de opp tidligere så man kan holde seg frisk lenger.

Bok 6, runde 2

1:Mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å gi informasjon om hvilke tjenester og muligheter som finnes.

2: Mulighet for å ta videoteknologi for oppfølging av fysisk trening

3: nå fram til eldre – tilbud om fysisk aktivitet

4: få fra behandling til forebygging

5: hvordan motivere til å begynne med fysisk aktivitet?

Vi snakket en del om de samme tingene, det her med samarbeidet mellom det offentlige og det privat. Det kom også opp i runde 2.

Mulighet for å ta videoteknologi i bruk for oppfordring til fysisk trening

Å faktisk nå frem til eldre i forhold til fysisk aktivitet. Det er sikkert mange som kunne tenke seg å være mer fysisk aktive og som av mange grunner ikke får det til.

Gå fra behandling til forebygging er et viktig punkt. Det å prøve å skifte fokus, og jobbe med å unngå at man skal få vondt i første omgang.

Hvordan motivere eldre til å begynne med fysisk aktivitet.

Bok 7 - runde 1

1: Storfamilie

2:Generasjonskontakt

3: Hva er viktig for deg?

4: Status? Holdningsendring

I den første gruppen var det ingen av oss som er opprinnelig norske. En er fra Russland, Belgia, Sverige og Tyskland, også hadde vi nok stoff å snakke om det norske samfunnet.

Så snakket vi veldig mye om storfamilien. Men vi snakket om generasjonskontakt og hvor viktig det egentlig er å begynne tidlig. Den følelsen av å leve i et samfunn der man tar vare på hverandre.

Bord 7 runde 2

1: Spørre mye tidligere: hva er viktig for deg

2:Kunnskap: Samvær/omsorg for demente – diagnose

3: Hjemfølelse og trygghet for demente som kommer på sjukehjem ( blir aldri kjent)

4: Begynne tidlig (eks. Innsats for andre)

5: Skape samfunnstrender og bygge opp under gode.

Det er litt kombinasjoner av utfordringer og muligheter.

Et punkt som kom to ganger var å spørre mye tidligere om hva som er viktig for deg. Det var litt av det vårt bord handlet om. Vi snakket mye om demens og hva som var viktig for deg og få et individuelt tilbud. Det er viktig å se menneske uansett gruppering, diagnose eller alder.

En annen ting som vi må begynne tidligere er å diagnostisere demens. Det viser seg at mange lever ofte ganske lenge med demens uten at det blir diagnostisert, og det er belastende for vedkommende og for pårørende. Og vi må begynne tidligere i samfunnet med å spre kunnskap og holdninger til innsats for andre. Innsats for andre er nå er et valgfag i ungdomskolen som er et fantastisk eksempel tiltak for å begynne litt holdningsendringer tidligere. Vi vil skape og bygge oppunder de gode samfunnstrendene, for det er ganske mye som vi må jobbe med som samfunn mer helhetlig.

Bryte ned fordommer og forventninger om at aldring skal være et mareritt har jeg notert meg, og det er ikke så hyggelig å gå det i møte hvis det er det man ser for seg, og det er det samfunnet legger opp til at man skal stålsette seg for å bli gammel.

Så snakket vi om utfordring i forhold til demente om å få hjemfølelse og trygghet når de kommer på institusjon eller sykehjem, det er ofte vanskeligere når de kommer der når de har blitt dement, for da får de aldri trygghet. De er alltid et sted de ikke kjenner seg igjen.

Spre kunnskap enkelt om for eks. hvordan kan man være sammen med demente? De må og kunne aktiviseres og brukes som ressurs. Hvordan skal man behandle de.

Bok 8 - runde 1:

1: Myte / Forventningsavklaring: hvis pensjonister skal være en ressurs må de få lov til å være mer og gjøre mer enn å bare være barnevakt for barnebarn, putle hjemme & dra til syden.

2: Dørstokkmilen!

3: Demensforebygging – Sosialt, aktivt, mentalt

4: Demente som ressurs: tørre å aktivisere demente

5: Ikke sy puter under armer på de eldre. De kan stå☺

Først har vi skrevet opp en myte eller forventningsavklaring. Hvis pensjonister skal være en ressurs må de få lov til å være mer enn bare å være barnevakt for barnebarn, putle hjemme og dra til Syden. Vi må også få utforinger.

Utfordring: Dørstokkmilen! Det er ikke bare det at det finnes for få aktiviteter eller for lite informasjon om aktivitetene, ofte så vet folk utmerket godt hva det er og hva man kan gjøre, men det er det å tørre å komme over dørstokken. Hvordan bygge ned dørstokken?

Demensforebyggende: Det er veldig viktig å oppdage demensen tidlig, og da kan man forebygge videre utvikling veldig mye ved fysisk aktivitet, mental trening og sosial aktivitet. Da holder man hjernen i gang. Det er et problem at det vi stort sett har i hjemmesykepleien og sykehjemmene er personell som er gode på å sykdomsbehandling, medisinering, men de trenger vi ikke i forhold til dette vi snakker om nå. Da trenger vi fysio/ergoterapeuter, vi trenger helsearbeidere vi trenger psykologi, ernæring osv. De som er god på sykdomsbehandling kan vi bruke til tidlig diagnostisering. En Vinn-vinn situasjon.

Demente som ressurs. Eks. Inn på tunet tiltakene vi har et par av i Bergen er eksempel på det. De er med å hente egg, og en rekke viktige enkle ting og de forstår de gjør en innsats og det er meningsfullt.

Mer aktivitet, mindre medisinering

Ikke sy puter under armene på de eldre. Det er fint om folk reiser seg for eldre på bussen, men det kan være at de greier fint å stå.

Bok 8 - Runde 2:

1:Finne flere hender, hoder og hjerter- fra ALLE!

2: Bryte ned fordommer, angst og frykt for noe som er ukjent- Få et bedre samfunn i alle samfunnslag

3: Stenge av verden- bry oss om det nære. Få tid til den gode samtalen & ha ”stille tid”.

4: Skape aksept for å være analoge- kanskje må vi lære oss det?

5: Forståelse for at det ikke bare handler om eldresamfunnet med HELE samfunnet i må rett og slett finne flere hender, hoder og hjerter og det må komme fra ALLE. Alle i hele Norge for å løse det. Da løser vi ganske mye.

Så snakket vi om å bryte ned fordommer i forhold til både kulturelle fordommer og for å knytte alle samfunnslag på tvers. Det går på å bryte ned angst og frykt, fordi man er ukjent med en kultur osv. Og det er rett og slett for å få et bedre samfunn generelt.

Det har vært så utrolig mye snakk om teknologi, og det å rett og slett ha lov til å stenge av verden og skape det rommet for å ta en god samtale. OG det kan være noe så enkelt som at man slår av alt som heter netflix og flaxflux og bare sitter hjemme i stua og prater.

Neste punkt er rett og slett at det er lov til å være analog. Det er litt betimelig, for når vi satt å snakket sjekket jeg mobilen 4 ganger, og det var riktignok bare en melding om at de skulle sprenge i tunellen der jeg bor, men jeg sjekket altså mobilen og bare så på mens vi prata. Og det gir et signal om at vi er veldig på og det tror jeg kan være greit å tenke på.

Og så forstå at dette handler om hele samfunnet. Det handler om at vi skal besøke hverandre, uavhengig av hvor man er i samfunnet, rett og slett for å skape bedre interaksjon og bli kjent med hverandre. Vi er verdensmestere i å si hei til naboen og så gå Inn, også ”Faen” hva er det han egentlig heter?

Bok 9:

Vi har heldige å være på bord 9 om frivillighet & møte en frivillig som har jobbet frivillig i 20 år. Imponerende å høre. Vi kom frem til noen av de viktigste utfordringene som må løses for et mer aldringsvennlig samfunn og det handler i stor grad om:

1.Å prøve å blande generasjoner, matche og blande.

2. Også går det på oppfølgingen av de frivillige det å bearbeide følelser, og inntrykk når man for eksempel har vært besøksvenn i 8 år og den du har besøkt i 8 år faller fra.

3. Så er det viktig å rekruttere de som trenger de frivillige.

4. Vite hvordan en kan bli frivillig, hvor skal en melde seg, hvor kan en ta kontakt?

5. Og ikke minst markedsføre tilbud til eldre.

6. Hvordan vi skal rekruttere flere menn som både frivillige & brukere