DYPDYKK 3: Fra velferdsstat til velferdsamfunn

Fra velferdsstat til velferdsamfunn

ved Fredrik Gullowsen – gründer Nyby.no

Fredrik Gulowsen – Nyby.no

Broren min ble sykere og sykere gjennom 10 år, og det fikk meg til å reflektere mye rundt samfunnet vårt i dag, men også bare moderne velferdsstater. Det er jeg ikke alene om. Vi er nå midt i det som vi kaller for en omsorgskrise, eller en velferdsmodell i ubalanse.

Selv med dagens sittende regjering så øker kostnadene i administrasjonen, og da har vi ikke tid til å sitte her lenger på seminarer og sånt, hvis en liten del av det vi tjener skal gå til skatt så noen andre kan organisere noe for noen andre i en annen silo eller sektor og ta vare på alle vi er glade i. Det bare går ikke lenger.

For tenk om det er noe vi har glemt? I all organiseringen vår, så er mennesker muligheter. Vi burde ikke ha et samfunn der det er et problem at vi lever et lenger liv. Da har vi designet samfunnet litt rart. Tenk hvor mye barn kan gjøre for eldre, eller handikappede kan gjøre for barn. Ta eksempelet med studenter som får bo gratis eller rimelig på gamlehjem mot å bidra, det er blitt ganske stort i Nederland og kommer nå til Norge. Hva om flere tok inn en hund eller en katt på et gamlehjem? Da går bruken av antidepressiva ned og sykefraværet hos de ansatte går ned.

Vi ser at det skjer masse bra initiativer gjennom koblinger som gjøres av sosial entreprenører, i frivillighet og i det offentlige, men det er ofte  vanskelig å skalere denne type initiativer fordi det nettopp er et mangfold av behov som skal kobles med et mangfold av ressurser, og det gjør det vanskelig å skalere. Men hvis vi tar et steg til siden og ser på digitale plattformer som AirBnB og Nabobil, hvis det er en ting denne type plattformer virkelig har vært god på så er det nettopp å koble mangfold av behov mot et mangfold av ressurser.

Hvis vi tar utgangspunkt i tradisjonell organisering med siloer og sektorer og sammenligner det med digitale plattformer så er det de digitale plattformene som trumfer tradisjonell organisering. Ta Hilton hotell som har brukt 85 år på å bygge opp 600.0000 hotellrom og kanskje vært verdens beste på det, mens AirBnB bruker under 5 år på å tilgjengeliggjøre over 1.000.000 leiligheter. Det er en helt annen dynamikk i plattformer.

Det er dette vi gjør i Nyby. Det er et ganske ambisiøst prosjekt, der vi lager en digital plattform for morgendagens velferdssamfunn. I eldrebølgen snakkes det mye om at dersom man har teknologiperspektiv så er det roboter og velferdsteknologi som skal løse utfordringene. Det stemmer ikke, vi lager plattform for å koble mennesker, ikke roboter.

Vi er et team på 10 hvor alle sammen har vært med på mye forskjellig tech- startups tidligere. Vi gjør på ingen måte dette alene, fra starten av har vi jobbet sammen med flere norske kommuner som har vært med på å finansiere utvikling. Vi jobber også med aktører som Kirkens Bymisjon og en rekke partnere fra offentlig, privat og frivillig sektor for å utvikle denne plattformen sammen. For det er nettopp gjennom digital plattformkraft som vi skal utnytte fullt ut, sammen med know-how fra offentlig, privat og frivillig sektor, som kan bidra til at vi skaper morgendagens velferdssamfunn.

Vi ønsker ikke å erstatte eksisterende selskaper, vi lager en plattform for å inkludere og gi denne plattformkraften til de eksisterende spillerne.

Det første vi gjør og som blir mulig er at du kan få mye mer direkte organisering mellom hjemmetjenestene. Dette gjør at du får mye mer brukerstyring og mye mer makt i egen hverdag i tråd med tillitsreformen som er på vei inn i Oslo. Dette er inkrementell forbedring, det at man kan snakke sammen direkte via chat eller annen teknologi, fordi det er mye mer spennende å se på menneskene rundt. Det er ikke sånn at feks Magda og ansatt hjemmehjelp er alene i verden, rundt Magda er det mange andre. Bare i en av våre bydeler som vi jobber med, Nordre Aker, så er det 3200 eldre mellom 67-77 som ikke trenger hjelp til noe som helst. Da reiser de sånn panisk opp og ned til Syden for å fylle tiden med noe, og det skal de få lov til. Like fullt er det mange av de som har lyst til å bidra med noe når de kan, men det er ikke sikkert de kan binde seg til å være fast frivillig.

Det samme gjelder pårørende, nabolag, borettslag osv. Også har man den store makroen som er ledige på NAV og som det kommer til å bli flere og flere av nå med digitalisering. Aktivitetsplikt kommer inn, og da er det kanskje bedre at vi i stedet for å leie inn konsulenter og sånt for å holde foredrag og kurs for denne gruppen, at de kan bidra til å løse eldrebølgen gjennom å være en helt i nabolaget.

Det begynner å bli ennå mer spennende når vi ser på Magda som en ressurs. Det kan godt hende hun kan være språkhjelp for en ny i landet, eller reservebestemor for en alenemamma i tidsklemme.

Jeg har lyst til å ta en historie. Helt i tidlig fase snakket jeg med en som heter Jan og spurte hva han trengte hjelp til og sånt for å kartlegge behov. Jo, det var alt som hadde med mobilitet å gjøre og han hadde gåstol. Så spurte jeg; hva er det du tror du kan bidra med tilbake til Tøyen som landsby? Nei, det var ikke så stort, svarte han. Men så hadde jeg snakket med han en stund og hadde blitt litt kjent med han. Han satt på Iphone 6 og satt og så på popcorntime og var super tech-savy. Også snakket han vietnamesisk for han hadde bodd 7 år i Vietnam. Også hadde han vært leksehjelp og sånn tidligere for han hadde pedagogikkutdanning. Så hadde han jobbet 30 år i NRK. Også hadde han vært Coach for toppledere - og han satt i fullt alvor og sa at han ikke hadde noe å bidra med.  Så begynte jeg å dra litt ut av han hva med å hjelpe noen inn i arbeidslivet? Da sa Jan at han hadde ikke jobbet på over 10 år. Så sa jeg at du vet nok litt mer om norsk arbeidsliv enn en drop-out fra videregående hvis begge foreldrene er fra Somalia og på NAV. Ja, det gjorde han kanskje.

Dagen etterpå fikk jeg SMS at han hadde ligget og tenkt hele natten på alt han kunne bidra med hvis folk bare kommer til han. Det er mangfold av ressurser som må kobles mot et mangfold av behov.

Det er helt åpenbart at det er fantastisk for folk å komme til Jan og få leksehjelp og billig kaffe og vafler på gamlehjemmet, fremfor å dra i en gymsal hvor man skal møte opp på et fast bestemt tidspunkt.  Hvis vi tar på Nyby-brillene, så ser vi at det sykehjemmet er en ressurs-hub. Der sitter Jan, og så sitter det folk som har 40 års ekteskapserfaring som er mega-interessant for vår generasjon. Folk som har oppdratt barn, og jobbet i NAV og forstår skjemaene og uendelig mange andre ting.  Jeg kan snakke om Nyby 24 timer i døgnet, men jeg tenkte lynraskt å snakke om hvordan dette funker.

Hvis vi ser på nåsituasjon når man skal koordinere innsats, så har vi en som jobber i hjemmetjenesten og som har en del brukere. Når Magda skal til legen og trenger noen til å kjøre henne, så snakker han med sin sjef også snakker han med feks frivillighetssentralen. Blant de frivillige er det kanskje kun noen få som er kvalifisert til følgetjeneste. Av de som er kvalifisert er det en som kan, og så meldes det tilbake.  

Det er nå masse digitale verktøy på vei inn for å støtte dagens prosesser. Det er bra.

Også har vi masse digitale plattformer som nabohjelp som kan koble folk direkte, men da er det ikke samme sikkerhetsnivået som man trenger i dag. Vi prøver å tenke nytt på hva er det som blir mulig med den nye teknologien. Det er å kommunisere direkte med partene innenfor de samme trygge rammene.  Om Magda trenger å gå til legen kan hun publisere det direkte, og da blir det synlig for de frivillige som er kvalifisert til akkurat følgetjenesten av frivillighetssentralen som er den man stoler på. Dette kan være hvilken som helst organisasjon og hvilken som helst setting. Det kan være et uendelig antall  organisasjoner hvis hjemmetjenesten har valgt å samarbeide med dem. Da kan man ha kommunikasjon direkte på tvers av siloer.  

Hvis man ikke kan betjene tjenesten selv, da kan hjemmetjenesten spørre på vegne av en bruker. Da blir det synlig for de som kan gjøre det, og slik kan de chatte direkte og bli enige om hva de skal gjøre. Det som er viktig her er at vi har moderatoren som er hjemmetjenesten eller frivilligsentralen -  avhengig av hvem som eier aktiviteten. Det blir selvorganisert innenfor rammer. Moderatoren kan bruke tiden på å rekruttere flere ressurser og spille de gode. Det vi får til sammen med våre partnere er økt brukerstyring og betydelig flere hender inn der det trengs og der det er reelt behov, og det er innenfor samme kompetansekrav og sikkerhet som vi har i dag. Så er det selvfølgelig reduserte kostnader. Ikke minst er det en integreringsmaskin, når man kan bidra med det man er god på når man kan. Slik kan vi få til et sømløst samarbeid mellom siloer og sektorer.

Hvorfor er det viktig at vi gjør det her i Norge og ikke bare venter til at Google eller Facebook lager en løsning? Det er viktig av mange grunner. Silicon Valley forstår seg ikke på Nordisk velferdsmodell. Man må skru plattformen på en sånn måte at man har finansiering via fellesskapet og det er derfor vi har en tredjepart - fellesskapet - som skal bestemme gjennom vedtak hjem er det som skal kunne be om hva. Og vi vil ha politisk regulert hva som skal være offentlig, privat pg frivillig del av tjenesteproduksjonen, og et regulert og sunt arbeidsliv - derfor jobber vi masse med fagforeninger også. Selv om Über lager løsarbeidersamfunn, trenger ikke digitalisering å bety at man skal lage løsarbeidersamfunn. Vi har jobbet mye med å ta kompleksiteten fra offentlig sektor inn i en enkel app, hvor alle som bruker appen kan ønske ting og bidra med ting.