Skulle jeg spurt deg om du ville dø? INGVILD KJØRREFJORD, i samtale med THOMAS MOREL

Ingvild Kjørrefjord med Thomas Morel, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Ingvild Kjørrefjord mistet sin bror, Kjetil, til selvmord for seks år siden. I ettertid har hun engasjert seg i LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) for å bidra til selvmordsforebyggende arbeid. Foreløpig tror hun at åpenhet og ærlighet kan være med på å forebygge selvmord. Hun mener videre at det er et for dårlig tilbud i Norge for de som sliter psykisk, og at styrkingen av dette er noe som bør fokuseres på videre. 

Kjørrefjord har en samtale med Thomas Morel, som mange kjenner gjennom dokumentaren ´Det perfekte bildet`, som gikk på NRK for en stund tilbake. Thomas er kjent som fotograf og har vært veldig åpen om sine utfordringer. Gjennom intervjuet ønsker Kjørrefjord å avklare noen spørsmål angående selvmord. 

For Morel var åpenheten rundt seg selv viktig for å komme seg ut av situasjonen han befant seg i. Det viktigste for han i den perioden var at han i samtale med andre ikke fokuserte på hvor bra han egentlig hadde det, og at han ikke ønsket å bli påminnet om hvor mye han betydde for menneskene rundt seg. I følge Morel, har alle folk som er glad i seg. Det eneste er at når man endelig tør og si at man ikke har det bra, så går man over en veldig høy terskel. Det som hjelper da er at folk erkjenner at personen hadde det vanskelig, og at det var greit å ikke ha det bra. Eksempelvis hjalp det for Morel å ha en åpen dialog om tanken på å ta selvmord, og det ble et viktig tema for å hjelpe han ut av situasjonen. Det å snakke høyt om selvmord resulterte i at det ble litt enklere å fordøye det også. Hvis en person har bestemt seg for å ende sitt eget liv, kan det være vanskelig å ha noen innflytelse, selv om personen er klar over at de rundt er glad i ham. Dialogen om selvmord varierer derfor fra person til person.  

En av grunnene til at Morel begynte å slite var at de dårlige følelsene ble fornektet. Han begynte å fortelle litt om at han ikke hadde det så bra, men fikk hele tiden bekreftet noe annet fra andre rundt seg. Åpenhet og ærlighet rundt selvmordstanker, og samtidig bli møtt med forståelse fikk Morel til å føle seg bedre. Når man setter ord på ting, i dette tilfelle, det å tenke å ta selvmord, får en gjerne et mer bevisst forhold til sine egne tanker, noe som kan føre til personen lar det synke inn at det er sitt eget liv det er snakk om, og revurderer situasjonen.

Avslutningsvis tas det videre sikte på å fokusere på et annet problem med selvmord, nemlig at det ofte er menn som tar selvmordene. Hvordan skal vi få menn til å snakke mer om at de har det vanskelig? I følge Morel, kan det første steget være å la de som tør å si ifra få lov til å si ifra om at livet er kjipt. La de dele erfaringer, uansett om det er positivt eller negativt og møt dem på det når de saier de har det vanskelig. Det er aldri lett å se hvordan en person har det på innsiden. Morel oppfordrer de som sliter til å si ifra til noen man stoler på. For eksempel er Kirkens SOS alltid åpen og tar imot samtaler fra hvem som helst, når som helst.