Oppsummering Dypdykk 3: De vi ikke når - Barn og unge med psykiske vansker og rusutfordringer

I årets Impact Challenge program har vi fokus på Psykisk helse under tittelen “De vi ikke når”. Hva gjør vi med de vi ikke når? Hvordan kan vi hjelpe mennesker som ikke selv oppsøker hjelp? I det siste av tre dypdykk presenterte en rekke dyktige eksperter fra feltet ulike perspektiver på barrierer som ligger til grunn for at ikke alle får hjelpen de trenger i tide, og hvilke muligheter de ser for å forbedre systemene. Under finner du et sammendrag av noen av hovedpunktene.

 
 

Ingebjørg Blindheim, Gründer av Snapchat- og Instagramkontoen @psyktaerlig, og vinner av Rådet for psykisk helses Tabupris, engasjerer seg innenfor åpenhet knyttet til psykisk helse i flere ulike aspekter og stiller alltid opp for dem som trenger en å prate med. Som første barriere snakket Ingebjørg om hun mangelen på helsesykepleiere i skolen. Hjelpen må være lett tilgjengelig, enda enklere enn det er i dag. Fagfolk må møte de unge der de er – på sosiale medier. På lik linje med at de som sliter må bli hørt, må også fagfolk bli hørt når de snakker om utfordringer knyttet til systemene vi er en del av.. Foreldrene sin innsynsrett i papirer kan føre til brudd i tilliten hvis kommunikasjonen ikke skjer i samarbeid med barna. Ingebjørg pekte også på viktigheten av den gode og trygge relasjon i både behandling og mellom lærere, skole, og sykepleier. “Vis at du bryr deg”, sier hun; “vær tålmodig, spør heller for mye enn for lite. Fokuser på hvordan jeg har det, ikke hva jeg gjør.”

 
 

Victoria og Caroline arbeider som proffer i Forandringsfabrikken, en stiftelse og et kunnskapssenter som jobber for å forbedre skole- og hjelpesystemene for barn. Proffer i Forandringsfabrikken er unge mellom 12 og 19 år med erfaring fra barnevern, psykisk helsevern, andre hjelpesystemer eller skole. Proffer hjelper til med å endre systemene ved å dele erfaringer og gi råd til forbedringer. De mener at psykisk helsetjenester samarbeider for lite med barn. Det finnes ikke et tydelig mål for psykisk helsetjenester for barn og unge. Alt for mange unge blir gitt diagnoser og medisiner i stedet for hjelp som går til roten av problemet. Psykisk helsetjenester må komme inn til det som gjør vondt og gi barn og unge verktøy til å mestre livet. Psykisk helsetjenester må ha et tilbud som er bygd på kunnskap fra barn og unge. Tjenestene må bli lettere tilgjengelig, og en må møte barn på en god måte. Det må være trygt å fortelle, en må bygge opp tillit. Det er viktig å avtale hvilken informasjon som deles, med hvem, hvordan og når, og det må skje i samråd med barnet. Det må være varme møter der en viser at en bryr seg. “Behandle den unge som din nærmeste samarbeidspartner”, så Victoria og Caroline.

 
 

Alette Hilton Knudsen er direktør i Etat for barn og familie i Bergen kommune. Etaten har ansvar for barneverntjenester, barne- og familietjenester, barneverntjenesten for enslige mindreårige flyktninger, utekontakten og fosterhjemveiledning og tilsyn. Hun sier at tilgjengeligheten til tjenestene er en barriere. De offentlige tjenestene er ikke tilgjengelig på den måten som alltid treffer barn og unge best. Det kan være manglende tillit - at en mangler tro på at hjelpen som tilbys faktisk nytter. Det er mye potensiale i å utvikle tjenester i mer digitale format og kontekster som engasjerer barn og unge, for eksempel gjennom gaming osv. Vi må også øke kompetansen om psykisk helse generelt.

 
 

Andreas Heldal er Fagleder for miljøterapi i Akt kompetanse. Han er sosionom med videreutdanning både i spesialpedagogikk og rusbehandling. Han har over 20 års erfaring med ungdom og unge voksne innen barnevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Han snakket om at mange ulike systemer skal samarbeide for å kunne hjelpe barn. Det fører til et kunstig skille mellom psykisk helse, barnevern og rusbehandling. Overgangen mellom ungdom og voksen er en vanskelig tid,  der ungdomshjernen er i en ombyggingsfase. Unge som sliter har ofte lite håp og tro på fremtiden – vi må hjelpe de til å tro at endring er mulig. For å klare det må vi bygge mer tillit til tjenestene, gjennom samarbeid og et bedre balansert maktforhold i behandlingen. 

 
 

Andrine Bruland har siden 2011 jobbet i bredt omfang som psykolog, med mennesker som ønsker en form for endring eller utvikling. Hun har drevet gruppeterapi i fengsel, gjort sakkyndige utredninger for retten, jobbet med familier, par, barn og ungdom, voksne, skoler og helsestasjoner. Hun forklarte at skolesystemet vi har i dag har for store krav til hva barn skal klare i første klasse, spesielt gutter, når de er veldig unge. Det er ikke rom for å bruke sin egen nysgjerrighet og kreativitet, og det fører til at de mister motivasjonen veldig tidlig. Når de blir urolige, blir de raskt stemplet som nettopp det, og får en merkelapp som følger dem gjennom skolen. Sosial læring er utrolig viktig. Vi kan gjøre mer for å ta vare på den naturlige utviklingen til små seksåringer på skolen. Barn lærer forskjellig; manglende variasjon i undervisningsmetodene på skolen er en barriere for barn som ikke lærer best gjennom de metodene som man bruker i dag. Det mangler gode alternativ til skole; det finnes for få arbeidsplasser for ungdom som faller utenfor skolesystemet før de oppnår arbeidsfør alder. Tilhørighet og mestring er viktig som fokus i rusbehandling for unge. Av de tilbudene som vi har i dag, er det lite tilbud utenom institusjon for de som er under 18 år. Det er kompetansemangel i helsepersonalet på skolen når det gjelder rus. Når ungdommene ikke selv er motivert til å få hjelp med rus, så må vi spille på lag med systemene rundt og tilby veiledning til foreldre, skole, idrettsgrupper, etc og trene dem i hvordan de kan møte ungdommen på en god måte, og hva de kan gjøre for å hjelpe. 

 
 

Hege Tønnesen arbeider som overlege ved avdeling for rusmedisin ved Haukeland Universitetssykehus. Bruken av rusmidler blir gjerne  bagatellisert mellom ungdommer og avhengighet er noe som kommer snikende. Ungdom ser veldig til sine foreldrene i forhold til rusbruk. Foreldrene må tørre å snakke med sine unge om sitt eget forhold til rusmidler. Foreldre kan være en barriere både om de over-involverer seg, eller ikke ser problemet. Det er derfor veldig viktig med psykoedukasjon til foreldre. Helsetjenestene må være fleksible og ha en lav terskel for å få kontakt. Digitalisering og e-helsetjenester er en mulighet for å få bedre kontakt med de vi ellers ikke når. Man må skape en transparent dialog med ungdommene om behandlingsprosessen og hva som vil fortelles (og ikke fortelles) til foreldrene. Det er viktig å forstå hva rusens funksjon faktisk er for ungdommen, for rus har alltid en funksjon.

 
 

Thomas Anthun Nielsen jobbet tidligere som redaktør i gatemagasinet Megafon, og jobber nå i Korus, og han har vunnet en rekke priser. Han fremhever at barn og unge vil det samme som du og jeg - de ønsker tilhørighet, status og være del av et godt miljø. Arbeid som gir verdighet og identitet er viktig. Tjenestetilbudet til barn og unge må treffe deres ønsker og behov. “Lytt til hva de unge selv sier de vil ha,” råder han. “Hvordan kan vi lage en jobb sånn at ‘de’ kan bli en del av ‘oss’?”

 
 

Carina Hermansen arbeider ved Røde Kors Fellesverket, som finnes i 10 byer i Norge i dag med til sammen 13 hus. Fellesverket er en nasjonal satsing på ungdomsarenaer og består av gratis aktivitetstilbud for alle mellom 13 og 25 år. Carina fremhever at barn som vokser opp i fattigdom ikke har de samme muligheter til å delta i fritidstilbuder der de kan oppleve mestring utenfor skolen. Røde Kors ønsker derfor at barnetrygden skal økes i alle kommuner og ikke regnes som inntekt, da det fører til mindre sosialstønad. Det er en behov for mer forskning i forhold til barn og unge som lever under fattigdomsgrensen, slik at vi kan sette i gang helhetlige tiltak. Vi trenger mer tilgang til gratis fritidsaktiviteter og oppholdssteder. Et økt samspill mellom skoler og fritidstilbud kan bidra til at barn og unge får hjelp når de trenger det. 

Vi må lytte til barn i utviklingen av nye tjenestetilbud. Hvis man skal arbeide med barn og unge, så må man tenke på tid, sted og rom. Gi barna tid til å snakke om sine følelser og hvordan de har det. Finn et egnet sted hvor barna kan føle seg trygg i samtale. Gi nok rom til barna så at de føler at de kan åpne seg. Det er veldig viktig at hvis man skal sette i gang tiltak for et barn eller en ungdom, så må det barnet eller den ungdommen være til stede når det snakkes om den enkelte. 

Selvmord en av de hyppigste dødsårsakene blant unge. Voksne må ha nok førstehjelpskompetanse ved selvmordsfare. Det bør ansettes flere helsesykepleiere, miljøterapeuter og miljøarbeidere i skolen. Tidlig innsats er ekstremt viktig. Mer forskning på forebyggende tiltak er nødvendig. 

Straff og utestenging er ikke løsningen når unge bruker vold. Vi må heller finne årsaken bak volden - som regel bygger aggresjon på sterke følelser og behov. Røde Kors ønsker at det opprettes en hurtigdomstol for unge opp til 23 år. Vi må skape bedre oppfølgingstilbud til unge som har brukt vold. Det er behov for et tilbud om sinnemestring og ikkevoldskommunikasjon til unge i hele landet. Barn og unge trenger tilgang på trygge voksne rollemodeller fra ulike bakgrunner som de kan identifisere seg med, med fokus på mangfold som en styrke. 


Disse barrierene vil vi jobbe med videre i programmet gjennom levende bibliotek den 30. september og innovasjonscamp den 16. - 18. oktober. Vi håper du ha lyst til å være med!


Gikk du glipp av arrangementet? Filmen er tilgjengelig til her.

Silje Grastveit