Hvorfor faller noen barn mellom alle stolene? BJØRN HELGE GUNDERSEN
Bjørn Helge Gundersen, Foto: Margrethe Vikan Sæbo
Bjørn Helge Gundersen er psykolog og arbeider med leder- og organisasjonsutvikling i Deloitte. Han har lenge vært opptatt av barns oppvekstsvilkår og arbeidet i organisasjonen «Voksne for barn» og er forfatter av boken «Forebyggende barne- og ungdomsarbeid - samordning og samarbeid i oppvekstmiljøet»
Gundersen er her for å snakke om rammebetingelsene rundt forebyggings- og behandlingstiltak for barn og unge, med et mål om å skape et organisatorisk perspektiv på barn og unges oppvekstsvilkår og utvikling.
Manglende effekt av fagfolk i nærområder har vært et diskusjonstema i en rekke år. Gundersen starter med å fortelle om et prosjekt fra 1982 hvor barn og ungdom i bydelen Ytre Sandviken skapte forsideoppslag da rus, kriminalitet og hærverk i bydelen var et økende problem. Et samarbeidsprosjekt innenfor kommunen ble etablert. Alle samarbeidspartnere hadde som mål å samles rundt samme bord. Målet var å bygge relasjoner på tvers av etatene, og skape forståelse for hverandres praksis. På den måten kan man finne fellesløsninger for endringsarbeid i bydelene. De konstaterte at cirka 1000 barn og unge under 18 år, og 100 offentlig ansatte med ansvar for barn og unge fantes i bydelen. Fremdeles var det uro i bydelen. Hvorfor er en så ressursfull bydel fremdeles preget av ungdomskriminalitet, og hvorfor kan ikke disse prosessene snus? Prosjektet viste seg å gi resultater. Blant annet nedgangen i kostnader knyttet til hærverk som viktig indikator på at forebyggende arbeid, på tvers av etater inne offentlig sektor, og til og med på tvers av offentlig og frivillig sektor, ga resultater for nærsamfunnet i Ytre Sandviken.
Tilsynelatende mangel på effekten av fagfolk i nærområder har vi sett gjentatte ganger opp igjennom årene, og et vedvarende diskusjonstema er mangelen på samarbeid og koordinering. Konflikter mellom etater, og mangelen på forståelse eller respekt for andre fagområder og ulike bidrag til gode oppvekstmiljøer, som lammende for effekten av fagfolk.
Barn og unges oppvekstmiljø er en kompleks utfordring i vårt samfunn, og en del barn faller mellom to stoler nettopp fordi våre fagpersoner mangler den nødvendige innsikten i andres drift. Mangelen på tilgjengelige systemer kan i verste fall generere skrekkhistorier som dødsfall blant barn og unge til tross for varsler om mishandling i nære relasjoner. Dette illustrerer konsekvensene av samhandling som svikter.
Det er store mørketall på truende situasjoner for barn i dag. Bak disse mørketallene vet vi likevel at en rekke enkeltindivider vet om omsorgssvikten, men ingen griper inn på en forsvarlig måte. Grunnen til dette er sammensatt. Noe handler om mangelen på kompetanse blant involverte fagfolk, men også menneskelige filtre, bias og måten fagarbeidere og profesjonelle møter barn og unge på. De organisatoriske problemstillingene pulveriserer ansvar og bidrar til fagfolkenes manglende sikring av effektiv koordinering. Men hvorfor svikter systemene, og hvilke mekanismer gjør dette så komplisert?
Som organisasjonspsykolog har Gundersen arbeidet med ansattes skisseringer av organisasjonens hierarki. Det vil si tegninger av hvordan organisasjonen fungerer. Store bokser, tydelige linjer og avgrensede ansvarsområder er en gjenganger i en hierarkisk skissering av en arbeidsplass. Men når ansvar faller på tvers av to organisasjoner eller etater, hva skjer da? Enkeltindividenes behov for å plassere trygge rammer rundt seg selv gjør at en slik tegning har en rekke hvite felt mellom hver boks som indikerer ansvarsområder. Men i de hvite feltene på finnes reelle problemstillinger. Det er i disse feltene man får utløst de uformelle kreftene i en organisasjon. Det er her kunnskapen deles direkte mellom mennesker med supplerende ansvar og kompetanse. Det er med andre ord der verdiskapningen oppstår. Vanlig organisasjonshierarki med sine formelle inndelte enheter skaper treghet, ansvarspulverisering og manglende oppmerksomhet over hva som foregår i naboenheter. Om medarbeidere, ledere og ansvarspersoner ikke er oppmerksomme på problematikken som skapes mellom disse boksene og linjene så får en problemstillinger som gjør at samhandlingen bryter sammen, og helheten rundt barn- og unges oppvekstvilkår og velferd fragmenteres.
Metodisk organisasjonsutvikling er en av byggesteinene for å krysse disse linjene. For få organisasjoner tydeliggjør dette som et lederansvar. Derfor ser man at samarbeidstiltak stopper ved grensene for sin egen enhet. Å forestille seg at samarbeidsprosesser skal være vellykkede, uten at det foreligger organisatoriske mekanismer rundt dette i kombinasjon med gode lederprosesser som driver utviklingen, er urealistisk.
Gundersen etterlyser slik kompetanse i dagens stillingsannonser. Samarbeid som tema er like aktuelt nå som alltid, men i realiteten gjennomføres ikke tiltak som sikrer dette. Kompetansen for å samhandlingsprosesser og lederprosesser som etablerer of styrker personlige relasjoner og tillit, vil skape positive virkninger på tjenestene og det som leveres av organisasjonen. Dette skaper resultater, men all erfaring tilsier at å skape disse prosessene krever målrettet innsats for å utvikle både ledere og medarbeidere. Bare slik kan man effektivt koordinere innsats i komplekse saker knyttet til barn og unge.
For å skape disiplinert koordinering og samarbeid må man bygge en kjernekultur rundt tre viktige elementer:
Partene forstår, og plikter seg til et overordnet felles mål.
Partene deler kunnskap om hverandres arbeid, metoder, språk, og arbeidet man gjør i praksis.
Partene viser respekt for hverandres samhandling og hverandres roller, kompetanse og integritet
I arbeidet med barn og unge er det viktig å bygge personlig relasjoner på tvers av tiltak og relasjoner. Partene må forplikte seg til å vedlikeholde disse relasjonene. Det krever at de riktige folkene velges. Seleksjonsprosessene må sikre at man ansetter medarbeidere og ledere som kan og vil arbeide på tvers av grenser og linjer. Først da kan sektoren trygt iverksette flere viktige grep for å sikre samarbeidsprosesser som deretter gir trygge behandlingstiltak for barn og unge.