Hvilke kunnskapshull innen psykisk helse hos barn og ungdom bør tettes? IDA SVEGE

Ida Svege, Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Ida Svege er seniorrådgiver for Kavlifondets Helseforskningsprogram og Leder for programutvikling ved Stiftelsen Dam, som begge finansierer helseforskning og helserelaterte prosjekter. Ida interesserer seg spesielt for å forbedre beslutningsprosessene for forskningsfinansiering, utvikle tiltak og programmer for behovsidentifisert forskning, og fremme initiativ for åpenhet, tilgjengelighet og etterrettelighet i forskningen. Hun har egen forskererfaring fra spesialisthelsetjenesten innen feltene fysioterapi/ortopedi, traumatologi og evaluering av målemetoder.

Kavlifondet, i samarbeid med Stiftelsen Dam, har tatt initiativ til et Helseforskningsprogram der en avdekker kunnskapshull innen psykisk helse blant barn og unge. I løpet av forskningsårene 2017-2019 besluttet de seg for at de skulle dele ut 75 millioner kroner for å tette utvalgte kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse. 

Programmet finansierer nyttig og viktig forskning innenfor helsefaget, og ble opprettet som et motsvar på en dramatisk statistikk som viser at 85% av all helseforskning er bortkastet. Mangel på publisering er en viktig faktor i dette, men ofte er brukernes og forskernes interesser motstridende som gjør at forskningen ikke kommer til gode for brukerne.

Programmet er inspirert av en gruppe i Storbritannia ved navn Lind Alliance, som kartlegger kunnskapshull og har brukere med i prosessen for å lage Topp 10-lister over de viktigste kunnskapshullene innenfor ulike fagområder. Forskningsprogrammet tar videre sikte på å identifiserer kunnskapshull som er forankret i kunnskapsoppsummeringer. Hovedgrunnen til det er ønsket om å redusere den bortkastede forskningen. Kunnskapshullene blir presentert for et brukerpanel på cirka 100 brukere slik at de individuelt kan rangere og prioritere det de mener er de mest vesentlige hullene.

Styret i Kavlifondet bestemmer deretter hvilke av kunnskapshullene som skal presenteres i en utlysning. Ulike forskningsprosjekt søker på denne utlysningen og Stiftelsen Dam behandler søknadene og finansierer prosjekter som tar sikte på å tette disse kunnskapshullene. Kunnskapshullene som ble inkludert i 2019-utlysningen er:

●      Hva er effekten av forebyggende tiltak for utvikling av angstlidelser for barn og unge i risikogrupper og hvilke faktorer påvirker effekten? 

●      Hva er effekten av ulike tiltak for å bedre sosialferdigheter, deltakelse og andre relevante mentale helseaspekter for barn og unge med autisme spektrumforstyrrelser?

●      Hvordan er den kognitive-, adaptive-, og funksjonsmessige adferden til barn i fosterhjem sammenliknet med barn i risikogruppen som ble boende med sine biologiske foreldre?

●      Hva er tiltak for barn som har blitt utsatt for overgrep og omsorgssvikt eller som har opplevd vold i nære relasjoner?

●      Hva er effekten av behandlingen for EDMR sammenliknet med kognitivatferdsterapi for barn og unge med posttraumatiskstresslidelse?

●      Hva er effekten av tiltak som retter seg mot psykisk velvære for søsken til barn og unge med kronisk sykdom?

●      Hva er effekten av psykologisk terapi eller antidepressiva versus kombinasjonsterapi?

●      Hva er effekten av psykososiale tiltak for skolevegring? 

 Kavlifondet deler ut om lag 21 millioner kroner til forskning som adresserer disse kunnskapshullene. Per i dag finansierer programmet 5 forskningsprosjekter som bidrar til å tette disse kunnskapshullene.