«Det motsatte av avhengighet er ikke edruelighet, men felleskap og tilknytning»

Under Levende Bibliotek hadde vi med oss fem personer som stilte som levende bøker knyttet til temaet «voksne og avhengighet».

Er det et kunstig skille mellom psykisk helse og avhengighet? Flere av deltagerne hadde en kommentar til dette. Det er behov for et langt bedre samarbeid, og kanskje avhengighetstjenesten kan få et større ansvar for psykisk helse blant sine brukere. Øyvind Reehorst Kalsås, spesialist i familieterapi, er veldig opptatt av hva det er vi behandler når vi behandler avhengighet. Det er flere sider ved avhengigheten som er utfordrende, f.eks. utenforskapet som oppstår. Flere av de andre bøkene er også opptatt av hvordan man kan gi rusavhengige en følelse av likeverd og hvordan det å være en del av noe annet enn rusmiljøet kan være vel så viktig som selve behandlingen av avhengigheten.  

De levende bøkene ble bedt om å fortelle om to ønsker de har for rustjenesten.

 
Veronica Skogvold, Pakkeforløpskoordinator, Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Veronica Skogvold, Pakkeforløpskoordinator, Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

 

Veronica Skogvold, Pakkeforløpskoordinator, Avdeling for rusmedisin, Haukeland, har jobbet mange år i kommunens lavterskeltilbud for rusmisbrukere.

Det første ønsket hennes er å alltid involvere erfaringskonsulenter i det første møtet med nye pasienter. Det andre ønsket er å ansette flere erfaringskonsulenter.

 
Kristina Åkerblom, stipendiat HVL, psykologspesialist og prosjektleder Drop out-teamet, Albatrossen

Kristina Åkerblom, stipendiat HVL, psykologspesialist og prosjektleder Drop out-teamet, Albatrossen

 

Kristina Åkerblom, stipendiat HVL og prosjektleder drop-out teamet, Albatrossen, jobber med innovasjon i utvikling av tjenester med fokus på brukerkompetanse.

Kristina ønsker et mye større samarbeid mellom frivillige, offentlige, private, studenter, designere etc. Hun understreker også viktigheten av å bruke erfaringskompetanse mye mer systematisk i design av tjenester, og at erfaringskonsulentene fungerer som brobyggere mellom brukerne og systemene.

 
Øyvind Rehorst Kalsås, Klinisk Sosionom og spesialist i familieterapi ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus, og høyskolelektor ved HVL

Øyvind Rehorst Kalsås, Klinisk Sosionom og spesialist i familieterapi ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus, og høyskolelektor ved HVL

 

Øyvind Rehorst Kalsås er klinisk sosionom og har bakgrunn som spesialist i familieterapi ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus. Han har jobbet med både døgnbehandling og på poliklinikk. Nylig startet han som stipendiat i prosjektet etterlatte ved narkotikarelatert død ved HVL. 

Hans første ønske er umiddelbar konsultasjon framfor en byråkratisk henvisnings- og utredningsprosess. Alle som skal samarbeide bør møtes så raskt som mulig. Kontinuerlig oppfølging videre. Det andre ønsket er at man involvere de nære rundt og bruker de som de ressursene de er. 

 
Eva Karin Løvaas, Daglig leder AKT kompetanse.

Eva Karin Løvaas, Daglig leder AKT kompetanse.

 

Eva Karin Løvaas, Daglig leder AKT kompetanse, psykologspesialist, privatpraktiserende.

Eva Karin ønsker at man skal ta utgangspunkt i brukerperspektivet. Raskere kontakt på brukernes premisser, og at kontakten skal oppleves hensiktsmessig for brukerne.

Det andre ønsket er at vi i tillegg til å løfte brukerne også skal løfte fagfolkene. Det har oppstått en maktesløshet ifht. helsebyråkratiske systemer med for mange styringsdokumenter, det er behov for å gå i en annen retning. 

 
Susanne Irene Trønnes, Prosjektleder Overdosestrategien, Etat for psykisk helse og rus,  Bergen kommune

Susanne Irene Trønnes, Prosjektleder Overdosestrategien, Etat for psykisk helse og rus, Bergen kommune

 

Susanne Irene Trønnes, prosjektleder Overdosestrategien, Etat for psykisk helse og rus. 

Hun ønsker at vi skal greie å nå de vi ikke når gjennom våre lavterskeltjenester. Ønsker bedre samarbeid med fastleger, og at det snakkes mer om hvordan man kan forebygge overdoser og misbruke på en tryggere måte. Hun ønsker også styrket kompetanse ifht. pårørende. 

Eksisterende tilbud: 

  • Drop-out teamet 

  • Steg for steg som er et tilbud Blåkors har. Dette er en tidgiverordning, hvor frivillige personer gir av sin tid til å hjelpe med alle mulige forskjellige ting.  

  • Alle tiltak som hjelper til å fylle dagene med meningsfulle ting mellom behandlingen. F.eks. MO-sentrene, Psykiatrialliansen.

  • IPS/Jobb først. Komme ut i ordinært arbeid. Fungerer veldig godt, organisert etter et brukerstyrt prinsipp. 

  • Musikkterapi. Dette brukes alt for lite i forhold til hvor effektivt forskningen sier at det er.

  • Akuttposten for de med rusutfordringer som trenger umiddelbar hjelp, dette har eksistert i Bergen i 10 år og har vært en viktig tilskudd. Utfordring er at dette kun er et tilbud om innleggelse. En mulig utvikling kunne vært å ha ansatte der som rykket ut akutt også til de som sitter hjemme. 

  • Poliklinisk forankring som prinsipp, også kalt kontinuitetsbehandling. Sikrer at behandlingen som pågår har en kontinuitet, at man i størst mulig grad har en person som følger behandlingsløpet fra start til slutt.

  • Overdoseteamet i regi av MO Gyldenpris

  • I forhold til overdoseproblematikk. Bøkene ønsker å trekke fram alle miljøterapeuter og erfaringskonsulenter i lavterskeltjenester både i frivillig, offentlig og privat regi. Disse bruker mye tid på å bygge relasjoner med brukerne. 

  • Pårørendegrupper som er frivillig organisert f.eks. LEVE

Hvis det var en ting du kunne endre i morgen, uten å tenke på om det er mulig eller ikke, hva ville det være?

Kristina: Ingen ventetid for behandling. At det ikke er behov for at en annen person skal henvise deg. Tilgjengelige tjenester med all mulig kompetanse. 

Veronica: At økonomi ikke får styre hvilke tjenester pasientene får tilbud om, men snarere pasientenes behov. 

Eva Karin: Redusere maktubalanse, få inn større grad av brukerstyring. Tolerere at det er variasjon i hva de ulike brukerne mottar, fordi de har ulike behov.

Øyvind: At alle hjelpetjenester møtte rusmiddelbrukere med et relasjonelt og sosialt perspektiv. At de anerkjente rusproblemer som en sosial og relasjonell lidelse like mye som en individuell lidelse, og at veiene til bedring alltid involverer de viktigste relasjonene til pasientene. All behandling skulle involvere de nærmeste. 

Susanne: Å på en måte raskere få vite når noen har død av overdoser, hva de har dødd av og hvilke tjenester de mottok. Dette vil føre til at vi kan undersøke hva vi kan bli bedre på og sette inn tiltak raskt gjennom hendelsesanalyser, varslingssystemer, varsling til brukere osv. Klarer vi å effektivisere dette kan vi hindre nye overdoser. At alle pårørende og etterlate raskt skal få et tilbud om støtte fra likeperson, psykolog eller hva de måtte ønske. 

Nå letter vi etter løsninger! Bli med på Innovasjonscamp 16. - 18. oktober

Med utgangspunkt i barrierene programmet har identifisert samler vi nå tverrfaglige team som ønsker å bidra for å utforske mulige løsninger. Vi inviterer deltakere fra offentlig sektor, helsesektor sammen med brukere og pårørende til en helg der en kan lære om innovasjonsmetodikk, og gå i dialog for å få til bedre løsninger på tvers av sektorer og fagfelt. Hvilke psykiske helsetjenester ønsker DU å forbedre? Meld deg på Innovasjonscamp den 16.-18. oktober her.

Silje Grastveit